Randy Newman (f. 28. november 1943) er 82 år nå – og fortsatt en av de mest treffsikre satirikerne USA har hatt ved et piano.
I de klassiske 70-tallslåtene hans er trikset ofte at fortelleren ikke er Randy, men en rolle: den selvgode, den blinde patriot, den som “bare sier det som det er”. Derfor biter «Rednecks» og «Birmingham» fortsatt: han blottstiller både åpen rasisme og den mer velkledde hykleriet som later som det er et annet sted problemet bor. Og «Mr. President (Have Pity on the Working Man)» er nesten skremmende tidløs – en bønn fra den som alltid må betale regninga, sendt rett oppover i systemet.
Det samme gjelder «Short People»: misforstått som “bare tull”, men egentlig en spiss satire over hvordan fordommer kan rettes mot hvem som helst – og hvor lett mobben finner en syndebukk.
Samtidig har Newman levd et helt liv i musikken også utenfor albumformatet. Han har skrevet og scoret en lang rekke filmer, særlig for Disney/Pixar – blant annet Toy Story og Monsters, Inc. – og har vunnet to Oscar-priser for låtskriving.
Det er kanskje derfor han treffer så hardt “over there”: Han pakker politikk inn i melodier du kan nynne til, og lar satiren si høyt det mange bare tenker.
NO Slah 