EU–India-avtalen, «Sell America» og tegn til valutaskifte peker mot en mer fragmentert verdenshandel. For Norge betyr det både nye muligheter i Asia og større finansiell/handelspolitisk uro.
Norge er allerede posisjonert for mer India-handel gjennom EFTA–India-avtalen som trådte i kraft 1. oktober 2025. Det gir næringslivet bedre markedstilgang uavhengig av EU–India-sporet.
Etter nær 20 år med forhandlinger har EU og India nå sluttført en frihandelsavtale som i praksis åpner et marked på nær to milliarder mennesker. Avtalen innebærer omfattende tollkutt – India kutter eller fjerner toll på om lag 96,6 % av EU-eksporten (målt i verdi), mens EU gjør tilsvarende for om lag 99 % av indisk eksport. Avtalen er politisk vedtatt, men skal gjennom juridisk «vask» før formell signering og ikrafttredelse, trolig innen rundt et år.
EU–India-avtalen kan likevel styrke europeisk vekst og verdikjeder, som indirekte betyr mye for Norge (energi, maritim, sjømat, teknologi) – men kan også øke konkurransen i India-markedet.
Timing er hele poenget: både EU og India forsøker å gjøre seg mindre sårbare for et mer uforutsigbart USA, der toll, trusler og raske linjeskift skaper risiko for bedrifter og investorer. Markedssignaler i samme retning er sterke: gull har nådd rekordnivåer over 5.100 dollar per unse, drevet av «trygg havn»-etterspørsel og økte geopolitiske/handelspolitiske spenninger.
Et mer proteksjonistisk og uforutsigbart USA vil normalt svekke tillit, øke valutauro og gjøre både EU og Norge mer opptatt av «handelssikkerhet» (flere avtaler, flere markeder). Det kan kjøle ned det økonomiske forholdet til USA, selv om sikkerhetspolitikken via NATO fortsatt vil tvinge fram tett samarbeid.
Parallelt ser vi tegn til at dollaren får mer konkurranse i råvare- og handelsinfrastruktur. Kina bygger stegvis alternative prissignaler og finansielle verktøy, blant annet med planlagte yuan-denominerte LNG-futures i Shanghai, som kan redusere avhengigheten av vestlige referansepriser i energimarkedene. Dette er ikke en «dollar-død», men det er en retning: mer multipolaritet i handel og finans.
Canada illustrerer hvordan USAs hardere linje kan gi motreaksjoner: Trump har knyttet tolltrusler til alt fra nye avtaler med Kina til reforhandling av USMCA. Samtidig jobber canadierne mer aktivt for å diversifisere eksport og partnerskap – også mot India. Potaske (kritisk for matproduksjon) blir i et slikt bilde et strategisk kort, og logistikken/eksportkorridorene får økt politisk betydning.
NO Slah 