Når en sak handler om mulig misbruk av tillit eller fellesskapets midler, er den mest nøkterne metoden å gjøre det samme som i enhver økonomisak: følg pengene, dokumentene og beslutningslinjene.
I Epstein-saken i Norge er flere spor allerede etablert. Økokrim har åpnet etterforskning av Thorbjørn Jagland for grov korrupsjon. Det Økokrim konkret sier de vil undersøke, er om det er mottatt gaver, reiser og lån i anledning stilling, og det håndteres også en prosess knyttet til immunitet fra tiden i Europarådet.
Parallelt er Stortinget i ferd med å samle seg om en stortingsoppnevnt, ekstern granskingskommisjon, nettopp for å sikre en gjennomgang som står friere enn en intern vurdering i regjering/forvaltning. Jonas Gahr Støre har pekt på at Stortingets kontrollspor kan “snus alle steiner” gjennom innhenting av redegjørelser og gransking.
Et sentralt “følg pengene”-spor gjelder tilskudd og styring: International Peace Institute har mottatt til sammen 130,6 millioner kroner i tilskudd fra Utenriksdepartementet i perioden 1997–2018 (ifølge Stortingets dokumenter). Riksrevisjonen har tidligere rettet sterk kritikk mot UD sin styring og kontroll i deler av perioden (2007–2012).
Normal handlemåte i en slik situasjon er å avklare, med dokumentasjon:
- hvilke ytelser/fordeler som faktisk ble gitt,
- om noe ble tilbakebetalt
- om det ble rapportert og håndtert etter regelverk (habilitet, gaver, reiser, journalføring), og
- om offentlige midler ble tildelt/forvaltet med tilstrekkelig kontroll. At Mona Juul har trukket seg mens UD gjennomgår hennes Epstein-kontakt, viser at forvaltningen allerede håndterer tillitssporet parallelt. At Mona Juul senere fratrer er en rimelig handling.
https://www.okokrim.no/oekokrim-aapner-etterforskning.6739541-549344.html?utm_source=chatgpt.com
https://www.vg.no/nyheter/i/L450G1/ud-mona-juul-gaar-av-som-ambassadoer
NO Slah 