Det stemmer – vi har bare byttet ut titler med nettverk, og kapper med visittkort. Resultatet ligner likevel: en verden der noen dører åpner seg uten nøkkel, bare ved at du kjenner riktig person.
Det er her “elite-språket” blir interessant. Alt er alltid “dialog”, “kontakter”, “møteplasser”. Det er aldri “bindinger”. Det er aldri “tjenester”. Og det er sjelden “konsekvenser”. De samme menneskene kan sitte på konferanser og snakke om etikk, mens de samtidig lever i en kultur der adgang er valuta, og relasjoner er renteinntekter.
Johan Galtung skrev om maktstrukturer som virker nettopp fordi de ikke alltid ser ut som makt. Det er ikke nødvendigvis én stor konspirasjon; det er en vane. Et mønster. En sosial teknologi: Du blir invitert. Du blir sett. Du blir “en av oss”. Og plutselig er du inne i en krets der det er helt normalt at noen ordner, fikser, introduserer, betaler, åpner dører – for det gjør man jo, når man “bygger relasjoner”.
Og så kommer virkelighetens friksjon: en sak der en norsk toppfigur blir knyttet til en omgangskrets som alle andre ville holdt seg langt unna. Da blir folk sinte – ikke bare fordi noe kan være ulovlig (det får rettsapparatet avgjøre), men fordi det illustrerer noe mange har kjent lenge: at toppen ofte lever etter andre regler enn bunnen.
Her oppstår den ubehagelige sannheten: Selv uten bevis for korrupsjon kan dømmekraft være et problem. For i posisjoner med stor symbolmakt er ikke tillit bare et personlig gode – det er et fellesgode. Når den forvaltes slurvete, får vi en politisk røykmaskin: stadig flere tror det brenner, uansett hva etterforskning og domstoler til slutt konkluderer med.
Og det er kanskje den mest bitre ironien: Makt korrumperer ikke alltid ved at noen gjør noe direkte ulovlig. Den kan også korrumpere ved å normalisere et miljø der man glemmer hvordan ting ser ut utenfra – fra gulvet, fra køen, fra folk som ikke har et nettverk som kan ringe en dør åpen.
Så ja, vi trenger rettssikkerhet og nøkternhet. Men vi trenger også ærlighet om kulturen: Når du sitter på toppen, er “dårlig dømmekraft” ikke en privat feil. Det er en offentlig lekkasje.
NO Slah 