Historien om Glemminge (Glemmen) spenner over mer enn 800 år: fra norrøne gårdsnavn og en middelalderkirke ved Glomma, via reformasjonen og jordbrukssamfunn, til sagbruk, teglverk og industriarbeiderby. Her kan du følge utviklingen fra Glymheimr på 1100-tallet til dagens bydeler Lisleby, Nøkleby og Hannestad.
Historien om Glemminge (Glemmen)
Navn og opphav
Navnet Glymheimr er norrønt og kan bety «den klangfulle heim», fra glym («brus, gny») og heimr («heim»). Det henspiller trolig på elvesuset fra Glomma/Vesterelva eller en lokal bekk som rant i elva.
I skriftlige kilder utvikles navnet til Glimeima (1300-tallet), deretter Glemminge, og til slutt Glemmen. Gården Glemminge ble delt i Østre og Vestre bruk, og ga navn til sogn og senere kommune.
Middelalderen (ca. 1100–1500)
- ca. 1180–1200: En steinkirke reises på Glemminge – omtalt som ecclesia Glymheimr / Glimeima kirkja. Byggingen forutsetter en stormannsgård med ressurser; kirken var sognekirke i katolsk tid.
- Samtidig: Kong Sverre Sigurdsson (1184–1202) og erkebiskop Øystein Erlendsson (1161–1188) markerer epoken for kirkebygging.
- ca. 1397–1400: I Biskop Eysteins jordebok nevnes kirken som Glimeima kirkja – det eldste sikre skriftlige belegg.
- 1426: Glemmen opptrer som anneks under Tune sogn.
- Helgenvigsling: Ukjent – i motsetning til nabokirker kjenner vi ikke kirkenes patronhelgen.
Tune, Borg (Sarpsborg) og hierarkiet
- Borg/Sarpsborg ble grunnlagt av Olav Haraldsson i 1016 som kongelig maktsentrum og bispesete en kort periode på 1100-tallet.
- Tune kirke (1100-tall) ble hovedsogn. Glemmen var anneks under Tune og dermed del av maktlandskapet rundt Borg.
Reformasjonen og tidlig nytid (1500–1700)
- 1537: Reformasjonen innføres under Christian III. Kirkegodset blir krongods, og også Glemmen kirke overføres til kronen. Bøndene på Østre og Vestre Glemminge blir leilendinger.
- 1600–1700-tallet: Gårdsdelinger og konsolidering. Navneformer som Glemenge og Glemminngh forekommer i kilder.
1700–1800-tallet – før industrien
- Kart 1775: Viser «Glemminge Annex» under Tune. Her er merket:
- «Glemminge Kierche» (Gamle Glemmen kirke).
- Gårdsnavn: Neslebye (Lisleby), Nöglebye (Nøkleby), Veum, Holm, Lunde m.fl.
- Råbekken markerer grense mot Rolvsøy.
- Fredrikstad by var da en liten kjerne, omgitt av jordbruksland under Glemminge.
Gårder, strøk og grenser
- Glemminge: Storgård med jord ned mot Vesterelva; kirken lå ved dagens Gamle Glemmen kirke.
- Lisleby: Opprinnelig en plass under Glemminge – navnet betyr «lille by/bygd».
- Nøkleby: Gård/rydning («gården ved kollen»), vokste senere sammen med Lisleby.
- Holm, Veum, Lundestad, Hannestad: Nabogårder og strøk, alle viktige i jordbruk og senere i byveksten.
- Leie: Strandsitterstrøk ved Glomma, knyttet til sjøfart. Leiegata i sentrum går over i Lislebyveien.
- Råbekken: Gammelt gårds- og sogneskille mot Rolvsøy.
- Fredrikstadmarka: Felles utmark for gårdene; dammer og råmerker i marka kan fortsatt spores.
- Fra 1838 til 1908 var Glemminge en del av herredskommunen Glemminge og Kråkerøy. Ved opprettelsen i 1838 dekket kommunen det samme området som Glemmen prestegjeld. Den 3. mars 1866 ble det gjennomført en byutvidelse der bygninger og tomter som lå på Kråkerøy, men tidligere tilhørte Fredrikstad, ble overført til Glemmen. Året etter, i 1867, ble en annen del av kommunen innlemmet i Fredrikstad.
I 1908 ble Kråkerøy skilt ut som egen kommune, og året etter – fra 1. juli 1909 – også som eget prestegjeld, etter kongelig resolusjon av 11. mai 1909. De gjenværende 23 km² av Glemmen besto som egen kommune fram til 1964, da området ble innlemmet i Fredrikstad kommune.
Industrialisering og byvekst (1800–1900)
- 1849: Lisleby Brug grunnlegges av Søren Wiese – et tidlig dampsagbruk som ble kjerne i bydelens industristrøk.
- 1855: Øvre Nøkleby teglverk («Falcheverket») anlagt, kjøpt av Michael Falch 1863, bygde første ringovn i regionen 1874, nedlagt 1921.
- 1864: Nedre Nøkleby teglverk («Hanseverket») etablert. Stort anlegg fra 1870-årene; overlevde branner i 1962 og 1974, nedlagt 1974.
- 1870: Fredrikstad Mekaniske Verksted (FMV) etableres, trekker stor arbeidsinnvandring.
- 1877: Lisleby Brug blir første i Norge/Skandinavia med elektrisk lys (gramme-dynamo og buelamper).
- 1881: Ny Glemmen kirke bygges ved St. Hansfjellet; middelalderkirken får navnet Gamle Glemmen.
- 1884–1964: Glemmen eksisterer som egen kommune (kommunenr. 0130).
- 1845–1900: Befolkningen øker fra ca. 2 500 til over 20 000. Vestsiden (Glemmen) blir byens nye sentrum.
1900-tallet og senere
- 1964: Glemmen kommune innlemmes i Fredrikstad.
- 1994: Rolvsøy, Borge, Onsøy og Kråkerøy slås inn i storkommunen.
- Strøk som Hannestad, Nøkleby, Lisleby og Leie lever videre som bydelsnavn.
Kilder
- Primær: Diplomatarium Norvegicum, Regesta Norvegica, Biskop Eysteins jordebok (1397–1400).
- Kirkehistorie: Norges Kirker, SNL om reformasjonen.
- Gårdsnavn: Oluf Rygh, Norske Gaardnavne (Østfold). Digitalarkivet (matrikler, folketellinger).
- Kart: 1775 Glemminge Annex; Fredrikstadmarka-kart (Skahjem 2005–06).
- Sekundær: Fredrik Skahjem, Fredrikstadmarka; Fredrikstad kommune, lokalhistoriske ressurser.
NO Slah 