På mange måter banaliserer Synnøve Vereide Trampe problemet. Dette handler ikke først og fremst om en kamp mellom menn og kvinner. Det handler om systemer som lar autoritære holdninger vokse, spre seg og bli lønnsomme.

Vi har skapt en medievirkelighet der både menn og kvinner premieres for å dyrke tradisjonelle kjønnsroller, dominans, tilgjengelighet, kapital og makt. Influensere selger pornofilmer av kjønn og status. Autoritære mannsfigurer bygger identitet, butikk og politisk kraft på oppmerksomheten de får. Algoritmene belønner det mest ekstreme, ikke det mest ansvarlige.

Det er derfor for enkelt å kalle dette «radikalisering» og stoppe der. Vi må også spørre: Hvor var disse unge menneskene før de havnet i kaninhullene? Hva slags fellesskap manglet de? Hva slags familier, skoler og offentlige rom sviktet? De fleste kommer ikke fra hjem som ønsker diktatur, men et sted gikk noe galt, og digitale plattformer sto klare til å fange dem opp.

TikTok og lignende medier kan ikke frikjennes med henvisning til ytringsfrihet alene. Et demokrati har ikke bare rett, men plikt til å forsvare seg mot krefter som systematisk undergraver andres frihet, menneskeverd og likhet. Ytringsfrihet skal beskytte fri meningsutveksling, ikke fungere som skjold for hat, avhumanisering og autoritær mobilisering.

Vi aksepterer ikke uten videre nazistisk propaganda i andre rom. Hvorfor skal vi da godta at de samme strømningene får vokse fritt i algoritmestyrte medier? Når elitekultur, persondyrking, kvinneforakt og fiendebilder får dominere, er det ikke lenger bare «debatt». Det er demokratiets grunnmur som angripes.